Våren starter med et smil!

Hei snupper! Jeg vet jeg har vært en anelse treig med å komme på igjen etter påskeferien, men jeg har tenkt en del, hadde nettopp tentamen nr.1 og bare vært litt bortreist i mitt eget hode!

Jeg håper alle har hatt en fin påske! Russetida starta nettopp, og det er jo litt spennende for alle som er i familie med 99erne ;) Jeg har vært og sett starten av vrengefesten i Arendal nå på fredag, og på lørdag var jeg og Sebastian med venner på ShowOff på Saltrød Senter <3

På lørdag kveld sov Frida og Ronja hos meg, vi gikk ut for å treffe Emilis, og tok noen få bra bilder, og en hel del rare og morsomme :)

Jeg legger inn noen bilder fra helga under her, selv om jeg desverre ikke fikk noen av Sebastian :/ Han er ikke glemt uansett <3

Jeg har kost meg masse denne helga, med nydelige folk. Hva har dere gjort? <3

God påske, gurlies <33

Hei! Dere er sikkert godt i gang med årets påskekyllinger, og blåste egg <3 Jeg håper dere har en fantastisk påske! Og jeg er tilbake på bloggen etter ferien <3

Love you <3

God påske, Sham-fam <3

#PositivitySquad <33

Hei dere! Jeg tenkte at jeg ville ha en liten pep talk med dere. For jeg vet at det sitter mennesker over hele verden akkurat nå, og føler seg helt jævlig fordi noen prøver å overbevise dem om at de ikke er verdt noen ting. At livet deres ikke er verdt noen ting. Og disse menneskene rundt omkring på jorda vår, fortjener ikke å føle seg så utrolig grusom på grunn av disse orda. Det er kun det de er, ORD.

Jeg hadde en liten episode i går, som fikk meg til å føle meg utrolig crappy. En eks av meg spamma meg med videoer fra en venn sin snap om at jeg ikke var verdt noenting, jeg var ikke fin, livet mitt er ikke verdt noen ting. At kjæresten min kommer til å slå opp, at jeg er grunnen til jordskjelv på andre siden av jorda. Alle disse stygge tingene, fordi han VET hva han skal si for å såre. Han vet akkurat hvilke knapper han skal trykke på for å knuse det lille sporet av selvtillit jeg har, som har tatt år å bygge opp!

Han er ikke den eneste. Det finnes så utrolig mange slike mennesker i denne verden! Og de menneskene burde ikke få lov å slippe innpå deg. De som tror at de blir best ved å knuse andre, har seriøse problemer med seg selv.

Jeg er her for å fortelle dere at INGEN fortjener å føle seg sånn her! Dere er nydelige akkurat som dere er! Og hvis noen har fått dere til å føle dere sånn jeg gjør nå, så snakk med meg! Send meg en melding, en snap, en dm på instagram, hva som helst. Jeg er her for dere! INGEN fortjener å få tårer i øya da de ser i et speil! Og det er nettopp det jeg har kommet for å gjøre noe med! Så hvis det er noe, snakk med meg!

Kontaktinfoen min ligger på instagrammen min: mina.belegu

Jeg elsker dere alle! Sham-fam, vi skal være begynnelsen på slutten! Slutten på hat og dritt! Vi skal ikke rakke ned på hverandre! VI, babygurls, skal støtte hverandre! Vi skal bygge hverandre opp! Og vi skal lære alle drittsekkene der ute at WE AINT TAKING NO SHIT! <3 Vi skal kutte ut toxic mennesker ut av liva våre. Vi skal elske hverandre. Vi skal slå negativiteten i trynet! Vi har 100% lov til å ha dårlige dager, men da skal vi være her for hverandre!

Babygurls! Vi er #PositivitySquad <3 (Prøv å bruke den taggen litt da ;)))

Love you all <3 Snakkes Sham-fam <3

Legge ned bloggen....?

I går kveld postet jeg en snap hvor jeg spurte om jeg burde slutte å blogge. Jeg fikk masse meldinger med nei, og èn med ja. 

Jeg elsker å skrive. Sang og skriving er mitt kall, og det vet alle her. Men lysten for å skrive til dere forsvinner fordi jeg ikke får feedback.

I kommentarfeltet her går det an å kommentere anonymt. Man må ikke oppgi epos eller tlf nr om man ikke vil. Man kan til og med lage et fake navn. Man kan gjemme seg så godt at ingen finner ut hvem man er.

Men det er nettopp det, kommentarfeltet blir omtrent ikke brukt. Og det er nesten litt på trynet at denne bloggen skal se ut som et såå øde sted. For det er mange hundre her hver dag.

Jeg når ikke ut på den måten jeg vil, desverre. Jeg har en egen facebookside hvor jeg deler oppdateringen om bloggen. Det er bare å søke opp shamina.blogg.no på facebook. De dagene jeg ikke har tid til å blogge, vlogger jeg på snap: mina.belegu, jeg poster på instagrammene mine: mina.belegu og mina.belegu.privv.

Jeg har del-knapper, lik-knapper og et kommentarfelt. Det går an å kontakte meg og hele pakka. Jeg er overalt.

Og hvis dere som ønsker at jeg skal fortsette å blogge, mener det, så hjelp meg å nå ut. Del innleggene dere syns er viktige. Kommenter deres meninger, tanker, ris og ros, konstruktiv kritikk. Alt hjelper. Men at jeg spurte om jeg burde slutte å blogge pga leserne mine er ghosters (utenom besteforeldrene mine osv, som ikke har noe her å gjøre), fikk jeg hate av veldig mange på snap. Men hallo.. ikke bli sure på meg for å miste lysta da jeg ikke engang vet at dere følger med, for dere gir ikke fra dere et eneste livstegn.

Legger ikke ned, ikke ennå i alle fall, så snakkes Shamfam <3

Puppeoperasjon??

Ok, så det er skikkelig fint vær ute i dag! Men jeg klarer bare ikke være glad i dette været, og det er skikkelig irriterende.

Det skjer ganske mye rundt meg og oppi hodet mitt for tiden, og energien min bare flyr avgårde. Motivasjonen min tok ferie. Og hjernen min bare "snakkes bitch!". Så da sitter jeg her, tankene surrer rundt og rundt, og jeg bare håper det blir sommer snart. At jeg får fiksa treninga snart. Og at jeg får fiksa fritidsproblemene mine snart.

Men nå tenkte jeg at jeg skal forklare litt. Så blir det kanskje litt lettere å forstå hvorfor ting er som de er, og hvorfor jeg er så mye på og av på bloggen og instagram.

Jeg begynner litt lett med å si at i dag er det 1 år siden jeg flytta fra Pappa. Og da sov jeg hos eksen min i to dager før jeg flytta til Vanse. Som vil si at til fredag er det 1 år siden jeg flytta fra Arendal. Jeg bodde i Vanse i 7 måneder. Fra 16.mars 2017 - 06.10.2017. Jeg var hos bestefar fra 06.10.2017 - 20.10.2017. 

20.10.2017 flytta jeg hit jeg bor nå. Et fosterhjem i Risør hos en alenemor med 4 sønner. 3 av dem bor hjemme. La oss kalle fostermoren min J.

J er en hyggelig dame, med skjønne barn, et stort hjerte, og hun elsker katter. Vi har blitt veldig glade i hverandre. Det samme har jeg med de to minste guttene. Jeg har åpnet meg for J om ting som er utrolig personlig for meg. Og nå skal jeg forklare noe litt personlig sånn at dere forstår problemet.

€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€

Jeg er litt større enn jeg burde være. Ikke mye, men likevel er vekten min ganske høy. Vi kan si det så lett som at jeg har 85J i bh-størrelse. Og holder på å vokse ut av det også. Dette vil si at det blir utrolig tungt, som da er en stor grunn til at vekten min er så høy. Vekten min er nemlig mellom 95 og 97kg. Noe som jeg gjør meg utrolig ukomfortabel. Og siden mye av dette er brystene mine, har jeg utrolig vondt i ryggen siden det er mye å gå og bære på.

Jeg fyller 16 i Juni, og da kan jeg få godkjent en brystreduksjon (keep in mind at dette er sykt vanskelig for meg å prate om, så be NICE). Jeg har lenge hatt lyst å fikse på både kosthold og trening for å gå ned en del, slik at jeg kan få denne operasjonen godkjent. (Om jeg gjør dette, skal jeg selvfølgelig ta dere med på den lille reisen på sykehuset osv). For å få dette godkjent må legen/-e være sikre på at brystene mine er problemet for ryggen min. Noe jeg ser på som utrolig obvious fra før, har du sett meg liksom?

Jeg må gå ned en hel del for at dette skal bli så tydelig som det må, og derfor hjelper det ikke å kun å spise sunt hvis dere skjønner.

€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€

Jeg hadde lyst å prøve det ene treningssenteret her i Risør, som heter Atletix. Så jeg tok en prøvetime sammen med en venninne som går der fra før. Dette fikk jeg lov til av J. Etter nesten 45 min på mølla, og en god del styrketrening, hoppa vi inn på en dansetrening som heter GirlPower. Vi hadde det dritgøy, men bestemte oss for at dette ville vi gjøre sammen. Vi ville danse der sammen. Jeg spurte instruktøren hvor mye det kosta å gå på GirlPower, og han svarte at det var gratis om man hadde medlemsskap på treningssenteret. Det hadde ikke jeg.

Da jeg kom hjem fortalte jeg J hvor gøy jeg hadde hatt det, og hvor bra jeg trivdes der. Og hun sa hun skulle snakke med barnevernstjenesten om de kujnne betale medlemsskap, for hun syntes det hørtes bra ut. Barnevernstjenesten svarte at dette måtte bli betalt av pengene ethvert fosterhjem får betalt for å ha fosterbarn. Men disse pengene hadde ikke J mottatt, så der røyk sjansen. (Jeg vet ikke hvordan ståa er med disse pengene nå, så det skal jeg ikke legge meg oppi).

Jeg ble så skuffa for at barnevernet valgte å ikke bry seg, og neste gang jeg snakket med mommo og hun spurte hvordan jeg hadde det, svarte jeg "dårlig" pga akkurat dette. Jeg forklarte henne hele greia. Plutselig ringte hun meg og sa at siden dette var så viktig for meg, og hun skjønner veldig godt hvilke GODE grunner jeg har, skulle jeg få dette medlemsskapet i gave av henne. Og jeg ble overlykkelig!

Da jeg kom hjem fortalte jeg dette til J, siden jeg var superhyped på at jeg endelig skulle få begynne! Men da ble J sur. Hun sa at både jeg og mommo hadde gått bak ryggen på henne, siden mommo ikke hadde spurt J på forhånd om dette var ok. Men tanken hadde jo ikke slått verken meg eller mommo at dette kunne være noe negativt J ville sagt nei til, siden hun var så positiv mot meg tidligere!

Dette er nå flere måneder siden. Det var vel i slutten av November eller noe sånt. Og jeg har fortsatt ikke vært der igjen. 4 måneder har gått av det 9 måneder lange medlemsskapet, og jeg har enda ikke vært der fordi J ombestemte seg med en gang muligheten kom.

Dette gnager skikkelig i meg, og jeg må ærlig si at jeg virkelig ikke skjønner greia. Det gjør meg utrolig frustrert, og da jeg skule ta det opp med barnevernstjenesten selv, svarte saksbehandleren min (la oss kalle henne L) at dette var opp til fostermor å bestemme, og at per nå syntes hun det holdt med kostholdsveiledning. KOSTHOLDSVEILEDNING. As if!

Så jeg bestemte meg. I dag faktisk. For at jeg skal begynne på trening uansett. Jeg har spurt en pålitelig person (La oss kalle henne H) om hva J og L kan gjøre hvis jeg sier ifra at jeg går på trening, selv om jeg ikke får lov. Da vet de hvor jeg er, og at jeg kommer hjem igjen om ikke lenge. Som vil si at dette ikke kvalifiserer som å stikke av eller rømme. Da svarte H at ingen kan dra meg ut derfra. Men jeg kan regne med at det blir et møte i etterkant. Noe som er helt greit for meg, så lenge jeg går på trening. 

Så denne jenta skal endelig begynne på trening! Selv om systemet rundt sier nei.

 

Dette er en av mange ting som har gnagd på meg. For dette er kun èn av mange ting jeg ikke får gjøre.

Jeg har lest gjennom mine rettigheter som fosterbarn i det siste, og det er visst mye som skulle vært gjort annerledes. Som J, L og mamma har overbevist meg om at er opp til en av dem. Eller 2 av dem. Eller alle sammen i "samarbeid". Fra det øyeblikket jeg fant ut av disse tingene, skal ting bli annerledes. Kanskje ikke så mye, for disse tre har mer makt enn de bør, men noe skal jeg nå ta meg av selv :))

Vi snakkes Sham-fam! Love You All <33

Følg med!

Jeg har litt dårlig tid til å blogge i dag, men vlogger nesten hele dagen i Arendal og på UKM!

Legg meg til på snap:

Send meg en snap, og si «vlogg», så legger jeg deg til ;)

Ha en fantastisk dag, Sham-fam!! <33

NY SNAPCHAT

Både snap og insta er nå: mina.belegu (fordi jeg vil at insta skal ha samme som snap)

Snapchat fant ut at jeg hadde snapchat++ en tid tilbake, så snappen min blir deakivert innen 24timer..

Men hey! Add meg ;))

Snakkes Sham-fam

Mental Breakdown, på en helt ny måte..

Dagen i dag er sånn dag som starter perfekt, men bare kommer totalt ut av kontroll senere på dagen, uten at du egentlig skjønner noen ting.

Jeg var hos legen i dag, kjæresten fulgte meg og holdt meg i hånda. Og før det hadde jeg to timer med gamleklassen min, som jeg har savna skikkelig og det var egentlig veldig deilig. Så den delen var god, men av en eller annen grunn, så har jeg fått tårer i øyene av ALT og jeg skjønner ikke noe.

Etter dette tok jeg og kjæresten buss til byen hvor jeg spiste før jeg gikk opp på Abup. Mens jeg spiste hadde jeg lyst å grine. Jeg gråt hele veien opp til Abup, jeg gråt gjennom hele timen min der. At sminka mi fortsatt er lik, er helt sykt..... Etter Abup gikk jeg tilbake til byen for å være med kjæresten før bussen skulle gå 25 minutter senere, og jeg fikk tårer i øyene hele tiden, som jeg strevde skikkelig med å få bort før han skulle bli bekymra. Hele bussturen hjem har jeg hatt tårer i øyene frem til en kompis av meg kom på bussen. Fostermora mi skulle kjøre meg på Samspill i dag, og hun forklarte meg noe HELT uskyldig i billen på vei ned, og tårene spruta da jeg gikk ut av bilen. Og da jeg forklarte alt det her for en venninne på Samspill FIKK JEG TÅRER I ØYA.

Så jeg er en hormonbombe uten like, jeg tar meg nær av alt nå. Og jeg har vært sensitiv i sånn to uker liksom, men det her er jo ille.....

Jeg skjønner ingenting......

€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€

Dette er da det ene øyeblikket jeg har klart å ta meg sammen i dag..

Så hey, send meg en snap og fortell meg hvordan deres dag har vært! SC: Shaminablogg.no ;)

 

Snakkes Sham-fam <3

 

Mooood <33

Heyhå! Nå sitter jeg omringa av levende lys. Duftlys for å være nøyaktig, cause we all know I love the scent of Pine Forest <33

Jeg var nettopp i telefonen med bestefar, og vi snakka om vgs og fremtida, og jeg innså nettopp hvor hyped jeg egentlig er. 

Jeg tenker ikke på hva jeg får i lønn osv, men jeg gleder meg bare generelt helt ekstremt til å kunne jobbe med musikken min sånn jeg vil, og faktisk gjøre noe med den <33 Jeg kan stå frem med rap-sangene mine, de rolige sangene mine, pop-sangene mine. Jeg gleder meg <33

Jeg kan jobbe med videoer og innlegg til bloggen, og jeg kan virkelig gå inn for fullt for å gjøre det JEG vil! Så la oss håpe resten av 10.kl går fort <33

Jeg er litt sånn tom for ideer for hva jeg skal skrive om for tiden, så hmu på snap, fb eller insta om det er noe spesielt dere vil jeg skal skrive om. (Skriver ikke om enkeltpersoner, get over yourself ;))

Snakkes da, Sham-fam <3

Angst og overtenking

Hei! Ok. Så jeg tenkte å snakke om noe litt personlig med dere. Og det er angsten min.

Jeg har fått angst-anfall i noen år nå, og det ligger mange tydelige grunner bak det. Men det var først i fjor jeg fikk diagnosen. Og da fikk jeg diagnosen som kalles "Traumatiske opplevelser av tidligere hendelser"

Alle har sine gode og vonde tider, følelser og øyeblikk. Og det er nok mange som i løpet av livet opplever å få et par angst-anfall. Men dette er i alle fall noe av grunnen til at jeg har angst, hva som utløser angsten, hva jeg går gjennom da jeg har angst og hvordan dette påvirker livet mitt og relasjonene mine.

Dette er den meg dere får se. Og det er som oftest meg. Men grunnen til at jeg er så 'confident' som jeg er nå, er alt jeg har vært gjennom tidligere. Både negativt og positivt.

Hvorfor har jeg angst?

Noe av grunnen til angsten min er de blanda forholdene i familien min. Ting har aldri vært helt sikkert, og det har skapt mye usikkerhet for min del, og jeg har mange ganger følt meg skyldig for visse splittelser i min egen familie helt siden jeg var liten. I oppveksten min har en del ting vært ganske ustabile, og det har naturligvis gjort meg usikker på mye, gitt meg trøbbel med å stole på mennesker, og jeg har opplevd at de menneskene jeg har trodd har vært godhjerta, har gjort forferdelige ting.

Jeg var også i et langt av og på forhold tidligere, hvor jeg det første året ble behandla som dritt. Ting forbedret seg veldig, og til min skuffelse viste det seg å ikke være varig, og så eskalerte ting seg helt til jeg hadde null kontroll på hva som ble gjort og sagt mot meg. Dette har også skapt redsel og usikkerhet. Og har satt en nervøsitet i meg om at hva som helst kan skje ut av det blå, samme hvem det gjelder. Dette har jeg lært meg å tilgi, for det har så klart fantes gode ting også. Og jeg tror rett og slett ikke at det finnes noen som er vonde tvers gjennom. For alle er født uskyldige.

Dette er de største grunnene til hvorfor jeg har blitt så nervøs, usikker og redd.

Hva utløser angsten min?

Jeg, som mange andre, overtenker. Veldig. Og dette er på et helt ekstremt nivå. Det finnes 7 mennesker på denne jord som jeg stoler 100% på.  Noe som vil si at hvis et av disse menneskene går med en eller flere som ikke er inkludert i disse 7, blir jeg engstelig. Utrolig engstelig. På alle mulige måter. Og dere kan se for dere hvordan dette blir et problem med å ha kjæreste og søsken..

Når jeg vet at et av disse syv menneskene er i nærheten av noen andre enn de seks gjenværende, blir jeg stressa. Jeg blir i dårlig humør. Jeg holder på å freake ut. Hvis jeg ser søsteren min legge ut et bilde av noen jeg ikke vet hvem er f.eks, så blir jeg dritt stressa. Hvis jeg vet at typen min er ute, så blir jeg dritt stressa. Hvis jeg vet at et av disse syv menneskene har besøk, så blir jeg dritt stressa. 

Og jeg kan ikke noe for det. Jeg prøver så godt jeg kan å  ta meg sammen, men det er sykt vanskelig. Jeg får det ikke ut av hodet. Hvis jeg går for dypt i disse tankene, som jeg for det meste gjør da dette skjer, våkner jeg samme natt med angst.

Hvordan oppleves angsten?

Når jeg har angst, noe som stort sett skjer om nettene, så sitter jeg bom stille. Jeg klarer ikke røre meg. Jeg klarer ikke få ut en lyd. Jeg klarer ikke strekke meg til telefonen, jeg klarer ikke reise meg opp. Jeg sitter helt stille, med knærne dratt opp til brystet, og gråter. Helt stille. Tårene triller, og nekter å stoppe. Jeg klarer ikke engang å tørke dem bort. Det eneste jeg klarer, er å dra knærne nærmere brystet.

Jeg er engstelig, nervøs, enten superkald eller supervarm, redd og hele kroppen verker, samtidig som jeg har en stemme i hodet som ber meg om å gi opp.

Angst-anfallene mine er utrolige vonde. De er skumle. Ubehagelige. Og jeg vil for alltid ønske å bli kvitt dem.

Hvordan er angst med på å påvirke liv og relasjoner?

Med tanke på hvordan jeg føler meg med de syv personene jeg stoler mest på, så er jo relasjoner utrolig vanskelig å opprettholde. Jeg lever i en konstant frykt over at angsten og overtenkinga skal ødelegge forholdene jeg har til disse menneskene. Disse menneskene kan sikkert oppleve dette som en ekstrem sjalusi, selv om det egentlig er meg som er redd. Jeg er konstant redd for at angsten min skal ødelegge forholdet mitt. Dette følte jeg fra og med vi ble sammen i April, og det kjennes sånn enda. For den angsten jeg har, blir nok fort utrolig slitsom for han også. 

Jeg må jo virke som om jeg er crazy jealous da han er ute, fordi jeg reagerer noe helt ekstremt med en gang det er folk i nærheten, og jeg spør konstant hvem det er. Men det har ikke noe med sjalusi å gjøre. Og om det en gang i blant har det, skal jeg med glede innrømme det.

På denne måten, er jeg redd angsten min skal ødelegge alle disse syv forholdene, og det er skremmende. For jeg kan ikke noe for det. Det vet disse menneskene. Men det betyr ikke at det er noe mindre stress å se meg på denne måten, på lik linje som at selv om jeg vet dette ikke er min feil, gjør ikke det angst-anfallene mine noe bedre..

€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€€

Dette var min lille utblåsning om angsten min. Og jeg håper ikke noen trodde dette var lett å skrive...

Thanks for reading to the bottom.

Snakkes Sham-fam. Love you all <33